Speedrunning - Konkurranse og veldedighet

Sett opp videokameraet, sett inn en ny kassett, skru på konsollen, start et nytt spill og kom deg gjennom det så fort du kan. Dette var starten av speedrunning på 1990-tallet.

Hvor lite tid kan jeg bruke på å fullføre et spill? Hvilke triks og programmeringsfeil kan jeg bruke? Hvordan er min tid sammenlignet med andres tider?

Speedrunning som spillfenomen fikk sin første storhetstid på midten av 90-tallet. Spillere forelsket seg og var kun trofast til ett spill, utforsket alle hemmelige områder og kjente det til slutt bedre enn sin egen bukselomme. Flere av disse spillene har siden blitt udødelige klassikere og spilles fortsatt den dag i dag. Av titler som kan nevnes er Super Metroid, Doom, Castlevania, Super Mario Bros og Super Mario 64.

Så hvordan startet fenomenet?

Det store gjennombruddet for speedrunning kom i 1993, da id Software ga ut spillet Doom. Et førstepersons skytespill med mål om å drepe monstre, samle nøkler og komme seg til neste nivå. Karakteren du spiller ble kjent som “Doom Guy”, og har siden vært et ikon for spill-serien. 

En av årsakene til at spillet hadde så stor fremgang, var at utviklerne tillot at spillingen kunne bli tatt opp og brukt i ulike spill-forum. Dette ga speedrunnere en plattform for konkurranse, utforskning, og samarbeid. Standarden for hvordan spill-formatet skulle være, var nå satt, og ble med tiden videreutviklet til å bli det vi i dag kjenner til som scoringstavla for hele verden, “Speedrun.com”, som ble lansert i 2014.

Super Mario 64

Tittelen ligger på sjuende plass på listen over de mest solgte spill på 1990-tallet. Målet med spillet er å redde Prinsesse Peach fra Marios erkefiende, Bowser. Spillet er delvis en åpen verden, med hovedfokus på prinsessens slott. I slottet er det flere verdener som gjemmer seg bak låste dører. For å komme seg videre må man finne stjerner i de forskjellige verdenene, og etter å ha samlet nok av disse, er det tid for det store klimakset; kampen mot Bowser.

Lanseringsspillet til Nintendo Cube er blitt en av de mest populære titlene for speedrunning. En viktig grunn til dette, er at spillet har speedrun-kategorier som passer for flere enn bare den harde kjernen. Man kan gå for den kjappeste muligheten til å fullføre spillet, ved å samle null, én eller 16 stjerner, og utnytte spillets “smutthull”, eller man kan gå for å samle alle 120 stjerner. 

Verdensrekorden for 16 stjerner er på 14 minutter, 48 sekunder og 580 mikrosekunder, og ble satt av kanadiske Suigi på tampen av 2021. Andreplassen ble i april 2022 satt til 14 min, 50 sek, 690 ms av amerikanske Slipperynip, og viser hvor krevende denne kategorien er. Et feilhopp, og verdensrekorden kan være mistet og man må starte helt på nytt.

Det mest prestisjetunge du kan gjøre, er å finne 100% av stjernene i spillet. En slik runde tar rundt halvannen time for en som er i verdenstoppen. Selv om du ligger an til å ta en topplassering, kan løpet ditt være kjørt hvis du bommer i løpet av de siste minuttene. I time etter time trener speedrunnere på rutine og presisjon. For det å være speedrunner handler om å holde hodet kaldt i stressende situasjoner, memorere ulike strategier, og vite hvor man kan spare millisekunder. Det er nærliggende å dra sammenligninger med mer tradisjonelle spill som sjakk, da psykisk styrke er en særdeles viktig fordel.

Robothjelp

For å bli bedre, bruker spillere et digitalt system som kalles for TAS (Tool Assisted Speedruns). Dette er en emulator for spill, hvor en forhåndsprogrammert bot tar over kontrollen av karakteren. Bot-en gjør det som menneskelige hender på en håndkontroller ikke har mulig til. Hvert eneste bilde i spillet er på forhånd programmert av andre speedrunnere, slik at TAS kan gjøre det den skal. Speedrunnere bruker så TAS til å finne nye triks som kan brukes i sine egne runs, eller bare for å vise hva som er mulig i spillet. 

Spill, veldedighet og solidaritet.

I mange år hadde videospill et dårlig rykte. Det ble fremstilt for å være en usosial og avhengighetsdannende aktivitet, som var dårlig for helsen, både fysisk og psykisk. I nyere tid har dette ryktet blitt bedre, men får fortsatt kritikk fra enkelte hold. Nå har videospill-miljøet selv tatt tak for å vise at de fortjener et bedre omdømme.

To ganger årlig arrangeres et veldedighetsarrangement i USA. Summer Games Done Quick (SGDQ) og Awesome Games Done Quick (AGDQ) inviterer speedrunnere til å spille live foran hundrevis av tilskuere, og enda flere via Twitch. 

Andre konkurranser ved arrangementet består av kappløp mellom flere spillere, fokus på humoristiske kommentatorer, presentasjoner av nye spill, og konkurranser for å vinne premier. Under alt dette fokuset på videospilling, ligger det solidariske. De siste årene har donasjonene fra seerne gått til “Leger uten grenser” og “Prevent Cancer Foundation”. 

I 2021 klarte SGDQ å slå sin egen rekord ved å samle inn rundt 30 millioner kroner på én uke. GDQ har vært en stor del av spillmiljøet verden over og har holdt på med veldedighet siden 2010.

Får hjelp fra streaming

Speedrunning får i dag enorm oppmerksomhet, ikke bare takket være forskjellige forum og grupper av dedikerte “runnere”, men spesielt på grunn av video-plattformer som Youtube og Twitch. 

Jakten på det uoppdagede

Når et spill har vært gjenstand for så mye optimal gjennomføringsevne, til det punkt at kun sekunder og hundredeler skiller første og andreplass er det ikke mye rom for forbedringer på tidene. Det betyr ikke at det ikke kan skje. For ennå kan det ligge uoppdagede hemmeligheter i et spill, som ennå ikke er funnet.

Nettopp denne vissheten om at det kan finnes noe mer i spillet, driver videospillere videre. De jakter i blinde, uten kart eller kompass, i et håp om å se sitt navn på den store scoringstavla til Speedrun.com.