Undertale

Undertale er et rollespill som, da det ble lansert i 2015, høstet utmerkede kritikker og stor popularitet blant spillerne. Etter noen år er spillet fremdeles populært, men holder det stadig mål? Jeg har spilt det igjen for å finne det ut.

Spillet starter med at du faller ned i et hull til en ny verden fylt av monstre og farer, men du lærer tidlig at i motsetning til de fleste rollespill, trenger du ikke beseire og drepe alle fiender som angriper deg..

Til å begynne med kan kampsystemet i Undertale virke mer eller mindre som i et vanlig rollespill, hvor alle konfrontasjonene er turbaserte, og du kan utstyre deg med diverse våpen og rustninger for å forsvare deg mot monstrene. Det hele får likevel en annen dimensjon og blir en langt større utfordring takket være de ulike animasjonene, pikslene og effektene du må styre deg unna for å unngå å bli skadet, som i et kulehelvete-spill – ikke alltid en lett oppgave. 

Det som virkelig gjør kampene (og i høyeste grad hele spillet) interessant er "act"- og "mercy"-systemene der du kan velge ikke-voldelige løsninger. For eksempel kan du gi monstrene komplimenter, le av vitsene deres, prøve å fange de grønne elementene, eller dusinvis av andre måter å få monstrene til å slutte å angripe på. Hvert monster er forskjellig; selv de som bare virker som vanlige tilfeldige fiender du støter på, har alle sin egen personlighet og sin egen måte å takles på. Det finnes alltid en ikke-voldelig måte, og det vil ha stor betydning for spillets utvikling om du velger å drepe elles skåne monstrene.

Spillet tar ikke seg selv altfor høytidelig; det er mye humor, og du kommer ut for mange komiske situasjoner og eksentriske karakterer, men også her viser det seg at skinnet bedrar; etter hvert som spillets historie utvikler seg, viser det seg at den er langt dypere, og til tider langt mer dramatisk og tragisk, enn den fleipete tonen skulle tilsi. Nøyaktig hvor dramatisk eller tragisk, avhenger nok en gang i stor grad av egne valg, som hvilke monstre, og hvilke bosser, du velger å skåne eller drepe.

Grafikken er enkel, men ser fortsatt bra ut; pikselkunststilen gir unektelig en retro følelse som passer spillet godt; særlig med tanke på hvor mye inspirasjon det har tatt fra 16-bitsspill som Earthbound.

Lydsporet er veldig solid, med mye flott og fengende musikk som passer utmerket både til historien, de forskjellige karakterene, og spillet generelt. Du vil også legge merke til at noen spor er remiksede versjoner av andre – noe som gir litt ekstra liv og personlighet når disse remiksene brukes til forskjellige scener med de samme karakterene.

Totalt sett er Undertale et flott spill som jeg kan anbefale til alle som ønsker en ny RPG-opplevelse. Bak den enkle grafikken og upretensiøse presentasjonen, finner man en spennende og litt dypsindig historie med mye humor og originale karakterer, og en fengslende spillopplevelse med en detaljert og gjennomtenkt verden å utforske og mange gåter å løse.

Du kan også spille gjennom spillet flere ganger på forskjellige måter for å se hva som skjer, og prøve forskjellige deler av historien – det blir for eksempel et helt annet spill med en helt annen slutt dersom du velger å skåne alle man møter, enn det blir om du velger å drepe dem alle.

9/10